spåbarhet
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun har en god spåbarhet.
Substantiv
Grunnform: spåbarhet
- Spåbarhet er en egenskap som gjør det mulig å forutsi eller spå noe eller noen. Det kan være en kvalitet som gjør noe eller noen mer forutsigbart, eller en evne til å forutsi eller spå noe eller noen.
De har flere spåbarheter.
Hun har en god spåbarhet.
Spåbarheten hennes er god.
Spåbarhetene deres er gode.