Verb i nåtid.
Hun spøker alltid med lillebroren sin.
Jeg spøker henne nå.
Verb
Grunnform: spøke
De har spøkt hele dagen.
Hun spøker alltid med lillebroren sin.
Jeg elsker å spøke med vennene mine.
Jeg har spøkt henne flere ganger.
Jeg skal spøke henne i kveld.
Jeg spøker henne nå.
Jeg spøkte henne i går.
Vi spøkte mye da vi var små.