Ordliste > s > spøk
spøket
Substantiv i bestemt form, entall.
Spøket i kjelleren er kjent for å være veldig aktivt.
Spøket var morsomt.
Substantiv
Grunnform: spøk
- spøk (ubestemt entall)
- spøket (bestemt entall)
- spøker (ubestemt flertall)
- spøkene (bestemt flertall)
- spøka (bestemt flertall)
- Spøk er en overnaturlig entitet som ofte assosieres med hjemsøkte steder eller objekter.
De hadde flere spøk på lager.
Det finnes mange spøker i gamle hus.
Et spøk kan være både skummelig og interessant.
Han likte å fortelle et godt spøk.
Spøka var populære blant barna.
Spøkene i huset er veldig skummelige.
Spøket i kjelleren er kjent for å være veldig aktivt.
Spøket var morsomt.
