Substantiv i ubestemt form, entall.
En stabsprest ble utnevnt til å lede den nye menigheten.
En stabsprest er en prest som er ansatt i en kirkelig organisasjon.
Substantiv
Grunnform: stabsprest
Det var flere stabsprester til stede under konferansen.
En stabsprest ble utnevnt til å lede den nye menigheten.
En stabsprest er en prest som er ansatt i en kirkelig organisasjon.
Stabspresten i Oslo bispedømme har ansvar for å støtte lokale menigheter.
Stabspresten ledet gudstjenesten på søndag.
Stabsprestene hadde et møte for å diskutere kirkens nye strategi.
Stabsprestene i Oslo bispedømme har ansvar for å støtte lokale menigheter.
Stabsprester er prester som er ansatt i en kirkelig organisasjon.