Ordliste > s > stahet
stahetene
Substantiv i bestemt form, flertall.
Stahetene hans gjorde det vanskelig å samarbeide.
Stahetene hos eldre mennesker kan være et hinder for å lære nye ting.
Stahetene var veldig sterke.
Substantiv
Grunnform: stahet
- stahet (ubestemt entall)
- staheten (bestemt entall)
- staheter (ubestemt flertall)
- stahetene (bestemt flertall)
- Stahets refererer til en tilstand av å være sta, uvillig til å endre mening eller oppfatning, og kan beskrive en motvilje mot å følge instruksjoner eller tilpasse seg situasjoner.
Det var en stahet i nærheten.
Det var mange staheter i området.
En stahet kan være et hinder i mange situasjoner.
En stahet kan være et tegn på fasthet og overbevisning.
Mange mennesker utvikler staheter i løpet av livet.
Staheten hans var godt kjent.
Staheten hennes gjorde det vanskelig å endre mening.
Staheten var veldig sterk.
Stahetene hans gjorde det vanskelig å samarbeide.
Stahetene hos eldre mennesker kan være et hinder for å lære nye ting.
Stahetene var veldig sterke.
Staheter kan være både positive og negative.
