Ordliste > s > stat
stat
Substantiv i ubestemt form, entall.
En stat er en enhet med egen regjering.
En stat er en selvstendig enhet.
En stat har rett til å bestemme over eget territorium.
En stat må ha en fungerende regjering for å være legitim.
Substantiv
Grunnform: stat
- En stat er en selvstendig enhet som har eget styre og lover, og som representerer et geografisk område og dets befolkning.
Det er mange stater som har sluttet seg til avtalen.
Det finnes mange stater i verden.
En stat er en enhet med egen regjering.
En stat er en selvstendig enhet.
En stat har rett til å bestemme over eget territorium.
En stat må ha en fungerende regjering for å være legitim.
Flere stater har undertegnet avtalen.
Staten har ansvar for å beskytte sine borgere.
Staten Norge har en parlamentarisk regjering.
Statene har en felles interesse i å løse problemet.
Statene i Europa har forskjellige systemer.
Statene i Europa har ulike regjeringer.
Statenes representanter møttes for å diskutere handelsavtalen.
