Substantiv i ubestemt form, entall.
En stattholder ble utnevnt av den britiske regjeringen for å styre kolonien.
En stattholder ble utnevnt av den danske kongen.
En stattholder var en viktig person i Norge.
Substantiv
Grunnform: stattholder
Det var flere stattholdere i kolonien som kjempet for uavhengighet.
Det var mange stattholdere i Norge på 1800-tallet.
En stattholder ble utnevnt av den britiske regjeringen for å styre kolonien.
En stattholder ble utnevnt av den danske kongen.
En stattholder var en viktig person i Norge.
Stattholdere ble utnevnt av den danske kongen.
Stattholderen i Norge var en representant for den danske kongen.
Stattholderen i Norge var meget populær.
Stattholderen i Norge var underlagt den danske kongen.
Stattholderne i kolonien var underlagt den britiske monarken.
Stattholderne i Norge var underlagt den danske kongen.
Stattholdernes møte ble holdt i Oslo.