stinge

Verb i grunnform.

Jeg prøver å unngå å stinge meg på denne nålen.

Verb

Grunnform: stinge

• stinger (presens)
• stinga (preteritum)
• har stinge/stingt (perfektum)
• stinge (infinitiv)

1. Stinge er et verb som refererer til handlingen av å skade eller pierce noe med en spiss gjenstand, ofte brukt i konteksten av insektsbitt eller skarpe gjenstander. Verbets former inkluderer infinitiv (stinge), preteritum (stinga), perfektum (har stinge/stingt) og presens (stinger).

Denne nålen stinger veldig mye.

Jeg har stinge meg flere ganger før.

Jeg prøver å unngå å stinge meg på denne nålen.

Jeg stinga meg på en nål i går.

Synonymer til stinge

• stikke
• knekke
• bore

Antonymer til stinge

• helbrede
• leke

Relaterte til stinge

• insekt
• bitt
• skarp
• gjenstand

På andre språk

• sting English
• insect bite English
• bee sting English