Ordliste > s > straffedømt
straffedømten
Substantiv i bestemt form, entall.
Den straffedømte må respektere loven.
Straffedømten ble løslatt etter å ha sonet sin straff.
Substantiv
Grunnform: straffedømt
- straffedømt (ubestemt entall)
- straffedømten (bestemt entall)
- straffedømter (ubestemt flertall)
- straffedømtes (bestemt flertall)
- straffedømte (bestemt flertall)
- En straffedømt person er en person som er dømt for en forbrytelse og må respektere loven og samfunnet. Dette kan innebære å sone en straff i fengsel eller å betale en bot.
De straffedømte ble overført til et annet fengsel.
De straffedømtes rettigheter må respekteres.
Den straffedømte må respektere loven.
En straffedømt har plikt til å etterkomme vilkårene i sin straff.
En straffedømt person må respektere samfunnet.
Straffedømte har rett til å søke om benådning.
Straffedømten ble løslatt etter å ha sonet sin straff.
Straffedømter har rett til en rettferdig rettssak.
