Ordliste > s > studiekompetanse
studiekompetansene
Substantiv i bestemt form, flertall.
Universitetet godtar bare studiekompetansene fra disse skolene.
Universitetet vektlegger utviklingen av studentenes studiekompetansene.
Substantiv
Grunnform: studiekompetanse
- studiekompetanse (ubestemt entall)
- studiekompetansen (bestemt entall)
- studiekompetanser (ubestemt flertall)
- studiekompetansene (bestemt flertall)
- Studiekompetanse er evnen eller kvalifikasjonen som kreves for å kunne studere på høyere nivå, ofte vurdert gjennom fullførte utdanningsprogrammer eller eksamener. Dette kan inkludere eksamener fra videregående skole, fagbrev eller andre former for dokumentasjon på utdanning.
Det finnes mange ulike studiekompetanser.
En studiekompetanse er nødvendig for å studere på universitetet.
Hun har utviklet en god studiekompetansen gjennom årene.
Studiekompetanse er nødvendig for å gjennomføre studier på høyt nivå.
Studiekompetansen fra denne skolen er godkjent.
Studiekompetanser er viktige for å lykkes i studier.
Universitetet godtar bare studiekompetansene fra disse skolene.
Universitetet vektlegger utviklingen av studentenes studiekompetansene.
