Verb i fortid.
Jeg stønna/stønnet da jeg løftet vekten.
Jeg stønnet da jeg løftet vekten.
Jeg stønte når jeg løftet den tunge kassen.
Verb
Grunnform: stønne
Jeg begynte å stønne av smerte.
Jeg har stønna/stønnet hele dagen.
Jeg har stønnet hele dagen etter å ha løftet for mye.
Jeg har stønnet hele dagen.
Jeg har stønt hele dagen.
Jeg må stønne når jeg løfter denne tunge kassen.
Jeg må stønne under denne tunge løftet.
Jeg stønna/stønnet da jeg løftet vekten.
Jeg stønner hver gang jeg løfter noe tungt.
Jeg stønner når jeg løfter denne tunge kassen.
Jeg stønner når jeg løper.
Jeg stønnet da jeg løftet vekten.
Jeg stønte når jeg løftet den tunge kassen.