Ordliste > s > superlativ
superlativ
Substantiv i ubestemt form, entall.
Superlativ brukes til å sammenligne to eller flere ting.
Superlativ er en bøyningsform av et adjektiv eller adverb.
Superlativ er en grad av et adjektiv eller adverb som uttrykker den høyeste kvaliteten eller egenskapen.
Superlativ er en grammatisk form av et adjektiv.
Substantiv
Grunnform: superlativ
- superlativ (ubestemt entall)
- superlativet (bestemt entall)
- superlativen (bestemt entall)
- superlativer (ubestemt flertall)
- superlativene (bestemt flertall)
- Superlativ refererer til den bøyningsformen av et adjektiv eller adverb som angir den høyeste graden av en egenskap, ofte brukt for å sammenligne tre eller flere personer eller ting.
Superlativ brukes til å sammenligne to eller flere ting.
Superlativ er en bøyningsform av et adjektiv eller adverb.
Superlativ er en grad av et adjektiv eller adverb som uttrykker den høyeste kvaliteten eller egenskapen.
Superlativ er en grammatisk form av et adjektiv.
Superlativen brukes til å sammenligne to eller flere ting.
Superlativen er den høyeste graden av en egenskap.
Superlativene brukes for å sammenligne tre eller flere personer eller ting.
Superlativene brukes ofte for å sammenligne flere objekt.
Superlativene brukes ofte for å sammenligne tre eller flere ting.
Superlativene brukes til å sammenligne tre eller flere ting.
Superlativer brukes for å beskrive noe som er større eller bedre enn noe annet.
Superlativer brukes ofte i sammenligninger.
Superlativer brukes til å sammenligne flere ting.
Superlativet er den høyeste graden av en egenskap.
Superlativet er den høyeste graden av et adjektiv eller adverb.
