![Et bilde av en person med en sur ansikt, som snakker på en dialektisk måte, med et kart over Norge i bakgrunnen](/img/148835/148835_145251_352x198.webp)
surmuler
Substantiv i ubestemt form, entall.
Han er en surmuler.
Substantiv
Grunnform: surmulen
- Surmuler er en uformell term for en person som sutrer eller klager på en nynorsk måte. Det kan også brukes om noen som snakker på en måte som er typisk for en viss region eller dialekt.
De er surmulere.
Han er en surmuler.
Surmuleren går hjem.
Surmulerne går hjem.