Substantiv i ubestemt form, flertall.
De er sveklinger.
Sveklinger ble utestengt fra arrangementet.
Sveklinger er mennesker som mangler moral.
Substantiv
Grunnform: svekling
De er sveklinger.
En svekling ble utestengt fra arrangementet.
En svekling er en person som er svak i moralsk forstand.
Han er en svekling.
Sveklingen ble avslørt.
Sveklingen ble utestengt fra arrangementet.
Sveklingene ble straffet.
Sveklingene ble utestengt fra arrangementet.
Sveklinger ble utestengt fra arrangementet.
Sveklinger er mennesker som mangler moral.