Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun har en særdeles evne til å løse problemer.
Substantiv
Grunnform: særdeles
Hun har en særdeles evne til å løse problemer.
Kvaliteten av å være særdeles; ekstraordinær eller fremragende.
Særdeleshetene hennes gjorde henne til en fremragende leder.
Særdelesheter er nødvendige for å lykkes i denne bransjen.