Ordliste > s > særdrag
særdrag
Substantiv i ubestemt form, entall.
Et særdrag ved denne byen er dens rike historie.
Et særdrag ved denne byen er dens vakre arkitektur.
Hun har et særdrag som gjør henne unik.
Substantiv
Grunnform: særdrag
- særdrag (ubestemt entall)
- særdraget (bestemt entall)
- særdragene (bestemt flertall)
- særdraga (bestemt flertall)
- Særdrag refererer til noe unikt eller særegent, ofte brukt i sammenheng med spesielle egenskaper eller karakteristikker. Det kan være en egenskap, en karakteristikk eller en kombinasjon av disse som gjør noe eller noen unikt.
Boken beskriver menneskets mange særdragene.
Boken beskriver særdragene ved norsk kultur.
De har flere særdrag som gjør dem spesielle.
Et særdrag ved denne byen er dens rike historie.
Et særdrag ved denne byen er dens vakre arkitektur.
Hun har et særdrag som gjør henne unik.
Mennesker har mange særdrag som gjør dem unike.
Særdrag ved mennesker er deres evne til å lære.
Særdraga deres er å være alltid åpne og ærlige.
Særdraget hennes er å være alltid optimistisk.
Særdraget ved denne bilen er dens unike design.
