Ordliste > s > særegenhet
særegenheter
Substantiv i ubestemt form, flertall.
Det finnes mange særegenheter i denne byen.
Hun hadde flere særegenheter som gjorde henne spesiell.
Substantiv
Grunnform: særegenhet
- særegenhet (ubestemt entall)
- særegenheten (bestemt entall)
- særegenheter (ubestemt flertall)
- særegenhetene (bestemt flertall)
- Særegenhet er egenskapen eller kvaliteter som gjør noe unikt eller spesielt. Det kan være en persons utseende, evner, personlighet eller andre karakteristika som skiller dem ut fra andre.
Begge særegenhetene gjorde henne til en unik person.
Boken beskriver særegenhetene til den norske kulturen.
Det finnes mange særegenheter i denne byen.
En særegenhet hun hadde var hennes evne til å synge.
En særegenhet med denne bilen er dens høye hastighet.
Hun hadde flere særegenheter som gjorde henne spesiell.
Særegenheten hennes var åpenbar for alle.
Særegenheten til dette huset er dets unike arkitektur.
