særegent

Substantiv i ubestemt form, entall.

Han fungerer som særegent i denne situasjonen.

Substantiv

Grunnform: særegent

• særegent (ubestemt entall)
• særegenten (bestemt entall)
• særegenter (ubestemt flertall)
• særegentene (bestemt flertall)

1. En særegent er en person som fungerer som regent i en bestemt kontekst, ofte i en situasjon hvor en annen regent ikke er tilgjengelig. Dette kan være i en organisasjon, en institusjon eller en annen type samfunn. Særegenten har fullmakt til å fatte beslutninger og å handle på vegne av den egentlige regenten.

Det er flere særegenter i denne organisasjonen.

Han fungerer som særegent i denne situasjonen.

Særegenten har fullmakt til å fatte beslutninger.

Særegentene har en viktig rolle i dette prosessen.

Synonymer til særegent

• raring
• stedfortreder
• virkende
• rarehet
• særskilt
• egenarta
• aparte
• særmerkt
• særdeleshetens
• spesialitetenes
• ulikeverdig
• uvanligheit
• firmaunikt
• atskilende
• ulikskapende

Relaterte til særegent

• regent
• organisasjon
• institusjon
• samfunn
• enste
• snurrige
• usædvanlig

På andre språk

• regent English
• acting regent English