Substantiv i ubestemt form, entall.
En særhet ved denne bilen er dens høye hastighet.
Han har en særlig særehet.
Hun har en særhet som gjør henne spesiell.
Substantiv
Grunnform: særhet
Barna har flere særeheter.
Det finnes mange særeheter i verden.
En særhet ved denne bilen er dens høye hastighet.
Han har en særlig særehet.
Han har mange særheter som gjør ham interessant.
Hun har en særhet som gjør henne spesiell.
Særeheten hans er godt kjent.
Særheten hennes er å kunne synge uten å åpne munnen.
Særheten til denne byen er dens unike arkitektur.
Særhetene hans er å kunne spille flere instrumenter samtidig.
Særhetene til dette stedet er årsaken til dets popularitet.
Særheter som gjør dette huset spesielt er dets størrelse og beliggenhet.