Substantiv i bestemt form, entall.
Særpregaen hennes gjør henne lett å kjenne igjen.
Substantiv
Grunnform: særprega
De har flere særpregar som skiller dem fra andre.
Hun har en særprega stemme.
Særpregaen hennes gjør henne lett å kjenne igjen.
Særpregane deres er veldig tydelige.