Substantiv i ubestemt form, entall.
Boken har et særprege som gjør den interessant.
Substantiv
Grunnform: særprege
Boken har et særprege som gjør den interessant.
Disse menneskene har flere særpreg som gjør dem unike.
Særpregene til denne gruppen er veldig tydelige.
Særpreget til denne bygningen er svært karakteristisk.