
særpreger
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun har noen særpreger som gjør henne unik.
Substantiv
Grunnform: særpreger
- Særpreger refererer til en person eller noe som har en særskilt eller unik karakter, ofte med personlige trekk som skiller dem fra normen. Dette kan være en person som har en spesiell måte å tenke eller oppføre seg på, eller noe som har en unik utforming eller egenskap.
De har noen særpregere som gjør dem spesielle.
Hun har noen særpreger som gjør henne unik.
Særpregeren hennes er å være alltid optimistisk.
Særpregerne deres er å være alltid åpne og ærlige.
Synonymer til særpreger
Antonymer til særpreger
Relaterte til særpreger
På andre språk