Grunnform av adjektiv.
Et særpreget trekk eller karakteristikk som skiller noe ut fra mengden.
Substantiv
Grunnform: særpreget
Båten har et særpreget som gjør den unik.
Båten har et særpregetet som gjør den unik.
Båtene har flere særpreget som gjør dem unike.
Båtene har flere særpregetene som gjør dem unike.
Denne bilen har et mer særpreget design enn den andre.
Dette er det mest særpregete huset i hele byen.
Et særpreget trekk eller karakteristikk som skiller noe ut fra mengden.