Substantiv i ubestemt form, entall.
Det finnes en særregel for denne situasjonen.
Det finnes en særregel i denne konteksten.
Det finnes en særregel i denne sammenhengen.
Det finnes en særregel i denne situasjonen.
Substantiv
Grunnform: særregel
Det finnes en særregel for denne situasjonen.
Det finnes en særregel i denne konteksten.
Det finnes en særregel i denne sammenhengen.
Det finnes en særregel i denne situasjonen.
Det finnes flere særregler for denne aktiviteten.
Det finnes flere særregler i denne konteksten.
Det finnes flere særregler i denne sammenhengen.
Det finnes flere særregler i denne situasjonen.
Særregelen gjelder bare i denne situasjonen.
Særregelen gjelder bare i dette tilfellet.
Særregelen gjelder for denne gruppen.
Særregelen gjelder i denne situasjonen.
Særreglene gjelder bare i spesielle tilfeller.
Særreglene gjelder bare i spesifikke situasjoner.
Særreglene gjelder for denne situasjonen.
Særreglenes gjelder i denne situasjonen.