Ordliste > s > søkk
søkkene
Substantiv i bestemt form, flertall.
Bilen har fått flere søkka etter ulykken.
Søkkene i terrenget gjorde det vanskelig å gå.
Søkkene i veien gjorde det vanskelig å kjøre.
Adjektiv
Grunnform: søkk
- søkket (bestemt entall)
- søkk (ubestemt flertall)
- søkka (bestemt flertall)
- søkkene (bestemt flertall)
- søkkere (komparativ)
- søkkeste (superlativ)
- Søkkt er et adjektiv som beskriver noe eller noen som er støtende eller avskyelig. Det kan være en person, en ting eller en situasjon som er ubehagelig eller ekkel.
Bilen har fått flere søkka etter ulykken.
Bilen kjørte over et søkk og fikk punktering.
Det er flere søkk i veien etter regnet.
Det var flere søkk i gaten.
Det var mange søkk i skogen.
Et søkk hadde dannet seg i veien.
Et søkk i gulvet gjorde det vanskelig å gå.
Han er den søkkeste personen jeg har møtt.
Han er en søkk person.
Han er søkkere enn henne.
Søkkene i terrenget gjorde det vanskelig å gå.
Søkkene i veien gjorde det vanskelig å kjøre.
Søkket i bakken var dypt.
Søkket i veggene må repareres.
Søkket i veien må repareres.
