Grunnform av adjektiv.
Han hadde en tjuvaktig måte å snakke på.
Han hadde en tjuvaktig oppførsel.
Adjektiv
Grunnform: tjuvaktig
Han hadde en tjuvaktig måte å snakke på.
Han hadde en tjuvaktig oppførsel.
Han var den tjuvaktigste personen i rommet.
Han var den tjuvaktigste personen jeg hadde møtt.
Hun var tjuvaktigere enn broren sin.