Ordliste > t > topp
toppenes
Substantiv i bestemt form, flertall.
De høyeste toppene i fjellet var dekket av snø.
Fjellet har flere toppenes.
Fjelltoppene var dekket av snø.
Hun nådde toppene av fjellet.
Substantiv
Grunnform: topp
- topp (ubestemt entall)
- toppen (bestemt entall)
- topper (ubestemt flertall)
- toppenes (bestemt flertall)
- toppene (bestemt flertall)
- Topp refererer til den øverste delen av noe, ofte brukt for å beskrive den høyeste eller mest fremtredende delen av en struktur eller objekt. Det kan være en fjelltopp, en bygning eller et tre.
De høye toppene i fjellet var dekket av snø.
De høyeste toppene i fjellet var dekket av snø.
Det var mange topper å bestige i fjellene.
Det var mange topper på fjellet.
En topp på fjellet var spesielt høy.
Fjellet har en topp.
Fjellet har en toppen.
Fjellet har flere toppenes.
Fjellet har flere topper.
Fjelltoppene var dekket av snø.
Han stod på toppen av huset.
Hun klatret opp til toppen av treet.
Hun nådde toppene av fjellet.
Hun stod på toppen av en stor ås.
Toppen av treet var blåst av vinden.
Vi nådde toppen av fjellet etter flere timer med gange.
