Substantiv i bestemt form, entall.
Toppleiligheten hadde en stor balkong.
Toppleiligheten på toppen av bygningen er den mest luksuriøse.
Substantiv
Grunnform: toppleilighet
Det er mange toppleiligheter i byen.
Det finnes mange toppleiligheter i byen med spesielle fasiliteter.
En toppleilighet er en leilighet som er plassert på toppen av en bygning.
Hun kjøpte en toppleilighet i Oslo.
Toppleiligheten hadde en stor balkong.
Toppleiligheten på toppen av bygningen er den mest luksuriøse.
Toppleilighetene i bygningen er svært dyre.
Toppleilighetene i bygningen har utsikt over hele byen.