Substantiv i ubestemt form, entall.
Han hadde en trassighet som gjorde det vanskelig for ham å samarbeide.
Han viste en trassighet som var vanskelig å takle.
Substantiv
Grunnform: trassighet
Barna utviste trassighetene sine.
Barna viste trassighetene sine ved å nekte å spise grønnsaker.
Det var mange trassigheter i klassen.
Foreldrene møtte trassigheter når de prøvde å disiplinere barna.
Han hadde en trassighet som gjorde det vanskelig for ham å samarbeide.
Han viste en trassighet som var vanskelig å takle.
Hun hadde en trassigheten som var vanskelig å håndtere.
Trassigheten hennes ble tydelig da hun nektet å følge reglene.