Ordliste > t > trøste
trøste
Verb i grunnform.
Jeg prøver å trøste henne etter tapet.
Jeg prøver å trøste henne.
Verb
Grunnform: trøste
- trøster (presens)
- trøstet (preteritum)
- har trøstet (perfektum)
- trøste (infinitiv)
- Trøste betyr å gi støtte eller lindring til noen som er trist eller bekymret. Det kan være å lytte, å gi råd eller å være nærværende.
Han trøster henne etter hver kamp.
Jeg har trøstet henne før.
Jeg har trøstet henne mange ganger før.
Jeg prøver å trøste henne etter tapet.
Jeg prøver å trøste henne.
Jeg trøster henne nå.
Jeg trøstet henne etter at hun hadde tapt.
Jeg trøstet henne i går.
