Ordliste > t > tuktelse
tuktelse
Substantiv i ubestemt form, entall.
Barnet trenger tuktelse for å lære å oppføre seg.
Substantiv
Grunnform: tuktelse
- tuktelse (ubestemt entall)
- tuktselsen (bestemt entall)
- tuktelser (ubestemt flertall)
- tuktselsene (bestemt flertall)
- Tuktelse refererer til prosessen med disiplinering eller moderasjon, ofte assosiert med oppdragelse og kontroll av atferd. Det kan innebære å sette grenser, gi konsekvenser og belønne god atferd. Tuktelse er en viktig del av oppdragelsen og kan hjelpe barn og unge å utvikle selvdisiplin og ansvar.
Barnet trenger tuktelse for å lære å oppføre seg.
Foreldrene måtte bruke flere tuktelser for å få barnet til å lytte.
Tuktselsen var streng, men rettferdig.
Tuktselsene var nødvendige for å opprettholde orden i klassen.
