Substantiv i ubestemt form, entall.
En gruppe mennesker som er ute på tur, ofte i naturen, for rekreasjon eller friluftsliv.
Et turfolk dro på tur i fjellet i helga.
Et turfolk er alltid på farten.
Et turfolk reiser alltid med ryggsekk.
Substantiv
Grunnform: turfolk
En gruppe mennesker som er ute på tur, ofte i naturen, for rekreasjon eller friluftsliv.
Et turfolk dro på tur i fjellet i helga.
Et turfolk er alltid på farten.
Et turfolk reiser alltid med ryggsekk.
Mange turfolk dro på tur i fjellet i helga.
Mange turfolk var ute på tur i fjellet.
Turfolk er ofte ute på lange turer.
Turfolk reiser ofte i naturen.
Turfolka fra byen dro på tur i fjellet.
Turfolka var godt forberedt på turen.
Turfolkene var på tur i fjellet.
Turfolkenes erfaringer med friluftsliv er verdifulle.
Turfolket fra byen dro på tur i fjellet.
Turfolket gikk langs stien.
Turfolket har en sterk tilknytning til naturen.
Turfolket var på tur i skogen.