Ordliste > t > tutling
tutlinga
Substantiv i bestemt form, entall.
Tutlinga mellom oss var veldig hyggelig.
Tutlingen er en populær leke.
Tutlingen i klassen var veldig høylytt.
Substantiv
Grunnform: tutling
- tutling (ubestemt entall)
- tutlinga (bestemt entall)
- tutlingen (bestemt entall)
- tutlinger (ubestemt flertall)
- tutlingene (bestemt flertall)
- Tutlinga refererer til en prat eller samtale som er lett og uformell, ofte preget av småprat eller overfladisk diskusjon. Det kan være en samtale mellom venner eller bekjente, eller en uformell samtale på arbeidsplassen eller i en sosial sammenheng.
Barna leker med tutlingene.
Det var mange tutlinger i klassen.
Det var mange tutlinger på festen.
Et tutling er en morsom ting.
Han var en tutling som alltid klaget.
Jeg hadde en fin tutling med henne.
Jeg har hørt mange tutlinger i løpet av dagen.
Tutlinga mellom oss var veldig hyggelig.
Tutlingen er en populær leke.
Tutlingen i klassen var veldig høylytt.
Tutlingene i klassen var veldig høylytte.
Vi har mange tutlinger hjemme.
