Substantiv i ubestemt form, flertall.
De hadde begge erfaring med tvekjærligheter.
Substantiv
Grunnform: tvekjærlighet
De hadde begge erfaring med tvekjærligheter.
Hun følte tvekjærlighet for både ham og henne.
Tvekjærligheten hennes var åpenbar.
Tvekjærlighetene deres var kompliserte.