Ordliste > t > tøve
tøve
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun kjøpte et tøve for å lage en genser.
Verb
Grunnform: tøv
- tøve (ubestemt entall)
- tøvet (bestemt entall)
- tøver (ubestemt flertall)
- tøvene (bestemt flertall)
- tøvde (preteritum)
- har tøvd (perfektum)
- Å bevege seg sakte eller dra ut tiden, ofte referert til når noe blir forsinket eller ikke skjer med den forventede hastigheten. Tøvende kan også beskrive en persons adferd eller oppførsel når de er usikre eller nølende.
Butikken solgte mange forskjellige tøver.
Hun kjøpte et tøve for å lage en genser.
Jeg har tøvd hele dagen og nå er jeg trøtt.
Jeg har tøvd lenge før jeg fant ut hva jeg ville gjøre med livet mitt.
Jeg prøver å ikke tøve når jeg må gjøre noe vanskelig.
Jeg prøver å unngå å tøve når jeg har en deadline.
Jeg tøvde i går og nå er jeg forsinket.
Jeg tøvde lenge før jeg bestemte meg for å si opp jobben.
Jeg tøver nå før jeg ringer til henne og forteller henne nyheten.
Jeg tøver nå og prøver å finne motivasjonen igjen.
Tøvene var laget av ull.
Tøvet var mykt og varmt.
