uberørtheten
Substantiv i bestemt form, entall.
Uberørtheten i denne situasjonen er overveldende.
Substantiv
Grunnform: uberørthet
- Uberørthet er en tilstand eller egenskap som beskriver overflod eller overdrevent nivå av noe, ofte brukt i en negativ kontekst for å indikere overdrevenhet eller ekstremitet. Det kan være en positiv eller negativ egenskap, avhengig av konteksten og hvordan det påvirker individet eller samfunnet.
Det finnes mange uberørtheter i verden.
Uberørthet kan være en positiv eller negativ egenskap.
Uberørtheten i denne situasjonen er overveldende.
Uberørthetene i samfunnet er et stort problem.
Synonymer til uberørthetAntonymer til uberørthetRelaterte til uberørthetPå andre språk