Ordliste > u > ubøyelig
ubøyelig
Grunnform av adjektiv.
Han hadde en ubøyelig holdning til spørsmålet.
Substantiv
Grunnform: ubøyelig
- ubøyelighet (ubestemt entall)
- ubøyeligheten (bestemt entall)
- ubøyeligheter (ubestemt flertall)
- ubøyelighetene (bestemt flertall)
- ubøyelig (positiv)
- mer ubøyelig (komparativ)
- mest ubøyelig (superlativ)
- Ubøyelighet er evnen til å motstå og overvinne motstand og vanskeligheter. Det er en styrke som gjør at en person kan holde ut og fortsette å arbeide mot sine mål selv når det blir vanskelig.
De hadde flere ubøyeligheter som gjorde dem sterke.
Dette var det mest ubøyelige mennesket jeg noen gang hadde møtt.
Han hadde en ubøyelig holdning til spørsmålet.
Hun var mer ubøyelig enn broren sin.
Hun viste ubøyelighet i møtet med motstand.
Ubøyeligheten hennes var imponerende.
Ubøyelighetene deres var en inspirasjon for mange.
