Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun viste ufordighet i møtet med utfordringene.
Substantiv
Grunnform: ufordighet
De møtte mange ufordigheter på veien til målet.
Hun viste ufordighet i møtet med utfordringene.
Ufordigheten hennes var tydelig i løpet av prosessen.
Ufordighetene var store, men de overkom dem.