
uformelhet
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun ble kritisert for sin uformelhet.
Substantiv
Grunnform: uformelhet
- Uformelhet er en egenskap som innebærer å være avslappet og uformell i sin kommunikasjon eller oppførsel. Dette kan være både en positiv og negativ egenskap, avhengig av konteksten og situasjonen.
Det var flere uformelheter i talen.
Hun ble kritisert for sin uformelhet.
Uformelheten hennes var ikke populær.
Uformelhetene i teksten var tydelige.
Synonymer til uformelhet
Antonymer til uformelhet
Relaterte til uformelhet
På andre språk