uformellhet

Substantiv i ubestemt form, entall.

Hun likte uformellheten i samtalen.

Substantiv

Grunnform: uformellhet

• uformellhet (ubestemt entall)
• uformellheten (bestemt entall)
• uformellheter (ubestemt flertall)
• uformellhetene (bestemt flertall)

1. Uformellhet er en egenskap ved en samtale eller en situasjon som kjennetegnes av mangel på formalitet og stivhet. Det kan være en samtale mellom venner eller en uformell møte på jobben.

De hadde flere uformellheter i samtalen.

Hun likte uformellheten i samtalen.

Uformellheten i samtalen var noe hun likte.

Uformellhetene i samtalen var noe de hadde flere av.

Synonymer til uformellhet

• uhøytidelighet
• avslappethet
• ledighet
• ukonformitet
• ueleganse
• uelegansens
• informalitet
• uhøytidelighetens

Antonymer til uformellhet

• formalitet
• formalismens
• formellhet
• seriøsitet
• stivhet
• formellhet
• pedanteriets
• formalitetenes

Relaterte til uformellhet

• samtale
• møte
• vennlig
• avslappet
• spjåkt
• folderik
• uforknytt

På andre språk

• informality English
• casualness English