Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun oppførte seg med ufornuft.
Ufornuft er en dårlig egenskap.
Substantiv
Grunnform: ufornuft
Det finnes mange ufornufter i denne verden.
Hun oppførte seg med ufornuft.
Mange mennesker oppfører seg med ufornufter.
Ufornuft er en dårlig egenskap.
Ufornuften hennes var åpenbar.
Ufornuftene deres var åpenbare.
Ufornuftene hersker i denne situasjonen.
Ufornuftet er en stor utfordring.