Ordliste > u > uforsiktig
uforsiktig
Grunnform av adjektiv.
Han er uforsiktig.
Han var uforsiktig og gikk over gaten uten å se seg for.
Han var uforsiktig og glemte å låse døren.
Adjektiv
Grunnform: uforsiktig
- uforsiktig (positiv)
- uforsiktigere (komparativ)
- uforsiktigste (superlativ)
- uforsiktigst (superlativ)
- Den mest uforsiktige eller careless i en gitt situasjon; å handle uten å ta nødvendige forholdsregler eller å vise manglende omtanke.
Det var uforsiktigst av alle å gå alene hjem om natten.
Dette var det uforsiktigste han hadde gjort noen gang.
Han er den uforsiktigste av alle.
Han er uforsiktig.
Han er uforsiktigere enn broren sin.
Han var uforsiktig og gikk over gaten uten å se seg for.
Han var uforsiktig og glemte å låse døren.
Hun var uforsiktigere enn broren sin og fikk flere skader.
Hun var uforsiktigere enn broren sin.
