Substantiv i ubestemt form, flertall.
De ble kritisert for sine uforskammetheter.
Han hadde mange uforskammetheter.
Substantiv
Grunnform: uforskammethet
De ble kritisert for sine uforskammetheter.
Han hadde en uforskammethet som var godt kjent.
Han hadde mange uforskammetheter.
Hun ble kritisert for sin uforskammethet.
Uforskammetheten hans var godt kjent.
Uforskammetheten hennes var tydelig.
Uforskammethetene deres var tydelige.
Uforskammethetene hans var godt kjent.