Substantiv i bestemt form, entall.
Uforskranktheten hennes var en stor styrke.
Substantiv
Grunnform: uforskrankthet
De hadde flere uforskranktheter som gjorde dem til gode ledere.
Hun hadde en uforskrankthet som gjorde henne til en god leder.
Uforskranktheten hennes var en stor styrke.
Uforskrankthetene deres var en stor styrke.