Substantiv i ubestemt form, entall.
Et ufravikelighetsprinsipp er en regel som ikke kan fravikes.
Et ufravikelighetsprinsipp er en rettsprinsipp som ikke kan fravikes.
Substantiv
Grunnform: ufravikelighetsprinsipp
Det finnes flere ufravikelighetsprinsipper i norsk rett.
Et ufravikelighetsprinsipp er en regel som ikke kan fravikes.
Et ufravikelighetsprinsipp er en rettsprinsipp som ikke kan fravikes.
Ufravikelighetsprinsippene er viktige i juridiske sammenhenger.
Ufravikelighetsprinsippet er en grunnleggende rettsprinsipp.
Ufravikelighetsprinsippet er et grunnleggende prinsipp i rettsystemet.