Ordliste > u > ugudelig
ugudeliges
Substantiv i bestemt form, flertall.
De ugudeliges handlinger ble fordømt av samfunnet.
Substantiv
Grunnform: ugudelig
- ugudelighet (ubestemt entall)
- ugudeligheten (bestemt entall)
- ugudeligheter (ubestemt flertall)
- ugudeliges (bestemt flertall)
- ugudelig (positiv)
- mer ugudelig (komparativ)
- mest ugudelig (superlativ)
- Ugudeliges refererer til de som avviser guddommelige normer eller verdier, ofte assosiert med moral eller etikk. Dette kan inkludere handlinger eller holdninger som går imot det som anses å være rett eller moralsk. Begrepet kan også brukes til å beskrive en person eller en gruppe som avviser eller ignorerer religiøse eller åndelige prinsipper.
De ugudeliges handlinger ble fordømt av samfunnet.
Det finnes mange ugudeligheter i verden.
Dette var det mest ugudelige handlingen noen hadde sett.
Han ble anklaget for ugudelig oppførsel.
Hun var mer ugudelig enn noen andre.
Ugudelighet er en synd.
Ugudeligheten i denne handlingen er tydelig.
