ukritisk

Grunnform av adjektiv.

Han hadde en ukritisk holdning til politikken.

Adjektiv

Grunnform: ukritisk

• ukritisk (positiv)
• mer ukritisk (komparativ)
• mest ukritisk (superlativ)

1. Ukritiske: manglende evne eller vilje til å vurdere eller evaluere noe kritisk; ofte brukt om holdninger eller meninger som ikke er basert på grundig refleksjon eller analyse.

Dette var det mest ukritiske øyeblikket i hans liv.

Han hadde en ukritisk holdning til politikken.

Hun var mer ukritisk enn broren sin.

Synonymer til ukritisk

• kritikkløshetens
• troskyldig
• uforsvarlig
• naiv
• blind
• ukritisk holdning
• avisløs
• ubeskjemmet
• unreseptiv
• grovkjernet
• ulærende
• promisku
• uproblematiserte
• uproblematisert
• kritikkløse

Antonymer til ukritisk

• intelligent
• interessert
• tenkning
• analyserende
• efterpåklok
• følbar
• selektivitet
• speidende
• sansende
• snoking
• sensitiv
• nyhetsmessig
• udogmatisk
• kritisk
• reflektert
• analytisk
• betraktende
• hypernervøs
• pedantens
• nysgjerrigperer
• intelligensmessige
• skinnegående
• erogene
• selektivitetens
• skjelende
• udogmatiske
• selvforåkende
• diskusjonsmessig
• antennefølsom
• litterærkritisk
• sinnig

Relaterte til ukritisk

• manglende refleksjon
• utilstrekkelig vurdering
• overfladisk
• naive

På andre språk

• uncritical English
• without criticism or opposition English
• without criticism English