umyndighet
Substantiv i ubestemt form, entall.
Barnet er under umyndighet til foreldrene.
Substantiv
Grunnform: umyndighet
- Umyndighet er en rettslig status hvor en person ikke har myndighet til å bestemme over egen person eller eiendom. Dette gjelder vanligvis for barn under 18 år, som er under foreldrenes eller andre vergepersoners myndighet.
Barn under 18 år er under umyndigheter.
Barnet er under umyndighet til foreldrene.
Umyndigheten til barnet er overført til fosterforeldrene.
Umyndighetene til barna er overført til barnevernet.
Synonymer til umyndighetAntonymer til umyndighetRelaterte til umyndighetPå andre språk