Ordliste > u > undermyndiggjøre
undermyndiggjør
Verb i nåtid.
Hun undermyndiggjør ham ved å ikke la ham ta egne beslutninger.
Hun undermyndiggjører sine barn ved å ikke gi dem nok ansvar.
Verb
Grunnform: undermyndiggjøre
- undermyndiggjør (presens)
- undermyndiggjører (presens)
- undermyndiggjorde (preteritum)
- har undermyndiggjort (perfektum)
- undermyndiggjøre (infinitiv)
- Undermyndiggjøre noen betyr å gjøre dem mindre selvstendig eller å frata dem deres selvstendighet. Dette kan gjøres på ulike måter, som å ikke la noen ta egne beslutninger eller å ikke gi noen selvstendighet.
Å undermyndiggjøre noen er å frata dem deres selvstendighet.
Å undermyndiggjøre noen er å gjøre dem mindre selvstendig.
De har undermyndiggjort henne i årevis ved å ikke gi henne noen selvstendighet.
De har undermyndiggjort sine ansatte ved å ikke gi dem nok frihet.
Han undermyndiggjorde henne da han ikke lot henne få en utdannelse.
Han undermyndiggjorde sin kone da han ikke lot henne ta noen avgjørelser.
Hun undermyndiggjør ham ved å ikke la ham ta egne beslutninger.
Hun undermyndiggjører sine barn ved å ikke gi dem nok ansvar.
