Substantiv i bestemt form, flertall.
Undervikingene fra Norge var kjent for sine bedrifter.
Substantiv
Grunnform: underviking
Det var mange undervikinger i Norge under middelalderen.
Han var en underviking på 1500-tallet.
Undervikingen fra Norge var kjent for sine bedrifter.
Undervikingene fra Norge var kjent for sine bedrifter.